Dumme dagen..

Har du lyst til at jeg skal lære deg litt om tuberkulose, hjertearytmier, infeksjon i urinveier, klamydia eller lungebetennelse??? At vi skal konversere litt over årsaker, behandlingsmetoder, diagnoser og symptom, og at jeg skal tilføye deg viktig og lærerrik kunnskap??

Vel..

..DET GÅR IKKE!!!

For Bodil har verdens DÅRLIGSTE selvdisiplin og mest ineffektive sjel, og har sløst bort nesten en hel dag på lesesalen med å spise is, henge på face, organisere livet sitt, planlegge middag, planlegge sykkeltur, drikke kaffe i kantina, le høyt og skjærende, prate med fine mennesker og titte på sola i stede.

Og det jeg skulle ha lært om tuberkulose, hjertearytmier og infeksjoner, fremstår fremdeles forholdsvis gresk for meg, i boka som ligger under mobilen, kjeks, dagboka og vannflaska mi et sted..

Eg vonar på og heim..

Heim

Denne gjeve staden langt mot nord,

ja, der kvar mor og far min bor.

Der sola skin året rundt,

og eg kan eta mykje sunt.

Ja, der spring gamle hesten min,

og han, han e utruleg fin.

Eg lengtar så i hjarte mitt,

eg vil heim å sjå på fjøset mitt.

Heim

I morgo kjem eg..

Bodil og Maren på tur!!

En deilig vårdag bestemte

Bodil og Maren

seg for å dra på

sykkeltur til Bygdøy.

Fine Linda var også med.

Maren: Ta bilde av mæ når æ hoppe da Linda!!

Maren: Nooo, kjæm æ!!

Bodil: Driiiit i å hopp på mæ da Maren..

Maren: Stikk du?

Bodil: æ bærre flytte mæ okei!!!

Maren: Sjå da Linda, ser du æ hoppe no?? Bodil sjå du og da..

Maren: Lalalalala..

Bodil: Ta bilde av mæ og da Linda..

Kriblende mager!!

Av og til, så får jeg veldig troa på meg selv.

UTROLIG troa på meg selv!!

Litt sånn Supermann inni hodet mitt, eller kanskje Catwoman..

Jeg er iallefall den hotteste dama i byen, som er helt uovervinnelig, og noe for meg selv. Under slike anfall, som inntreffer iblant, så hender det at jeg blir noe dristig og overmodig, og begynner å begi meg ut på ting jeg egentlig ikke helt tørr, som kanskje ikke er helt veloverveid, nok ikke det lureste, og nok noe impulsivt..

Så..

..når jeg da etter en stund kommer ut av denne fantastiske lykkerusen min, dumper ned på stolen min igjen, spiser resten av knekkebrødet mitt og blir en sånn vanlig (men fin) Bodil, så innser jeg at; nå var jeg litt for ivrig igjen..

Også angrer jeg litt, og tenker dumme, lille Bodil med det rare, forskrudde hodet sitt. Også føles ting plutselig ikke så bra lenger..

Men..

Jeg har filosofert litt her ved kjøkkenbordet mitt.

Og du vet den der skumle, kriblende følelsen i magen, den lengst nedi der liksom, som kommer når du blir UTROLIG nervøs, eller angrer litt på noe du har gjort, eller det er noe du gruer deg til?? Sånn at det knyter seg noe helt forferdelig. Skjønner du hva jeg mener??

Jeg har aldri likt den følelsen jeg, er liksom noe jeg ikke kan kontrollere, og jeg liker å ha kontroll. Men jeg tror jeg syns den er litt kjekk å ha likevel. Ufattelig kjedelig hvis vi aldri hadde fått den der greia nede i magen?

Så nå sitter jeg her med min kriblende mage full av såpebobler, og innser at jeg har egentlig ikke så store verdensproblem i livet mitt..