For å si det sånn så har Frk. Kvakland hatt en liten treningstørke de siste tre måneder. Da jeg nådde mål etter styrkeprøven følte jeg at jeg hatt trenet nok for mange år. Jeg har aldri hatt så vondt over så lang tid, eller syntes så synd på meg selv, eller trodd at jeg skulle bli så kvalm av New energi sjokolade, eller bli så dårlig magen. Og jeg lovte meg selv dyrt og hellig i det stille at jeg ALDRI skulle sette den nydelige baken min på det saktedrepende, rompekiller sete igjen. Men så feil kan man ta.. I dag har jeg nemlig hatt min første skikkelige treningstur igjen. Å det var så utrolig GØY!! Til tross for sykkelbuksa som var laaaangt inni rumpa og at jeg glemte drikkeflaska. Det finnes ingen herligere følelse enn å endelig nå toppen av den forferdelig lange kirkebakken, også bare suse av gårde nedover bakkene det forteste du klarer, og for ikke å snakke om å bryte fartsgrensa gjennom boligfeltet.. Men så kommer bakkene hjem igjen som ikke er fult så gøy. Men det er verdt det. Jeg er i gang!! Kanskje ikke helt klar for neste år enda, men mulighetene åpner seg.. Så hold utkikk folkens.. Plutselig kan det lynet av en stormfull syklist med litt merkelig motorikk og stil som cruise forbi dere vær selveste Frk. Kvakland. Og ho sett virkelig pris på at dere stoppe å slår av en prat så ho må ta en pause;)
