Jeg hater 1. april. Er en ekstreemt dårlig dag for folk som er litt godtroende og naiv. Så.. Jeg hadde psyket meg veldig opp på dagen idag og var utrolig bevisst på at jeg ikke skulle la meg lure.

Våknet opp i morgest, og følte jeg hadde meget god kontroll da jeg småsprang over tunet på tur i fjøset (litt sent ute vel og merke). På halvveien møter jeg sjefen, som spør om jeg kan gå å sjekka søpla om jeg finner en sykkel. Pliktoppfyllende som jeg er skynder jeg meg tilbake og graver rundt og leter gjennom søppel og søppelskur etter denne fryktelig viktige sykkelen. Men nei.. Der var ingen sykkel. Skynder meg tilbake på kontoret for å rapportere, og innser halvveis i utgreiinga mi, for et idiotisk og usannsynlig oppdrag det egentlig er jeg har utført.. Fytti, så dum jeg følte meg..