Sweden

Liker å feriere med sånne mødre, fedre, brødre, kjærester og bonusbarn,

 som eeeeelsker å kjøre kveldstur med traktor og henger m/hagebenker!!

Det er ferien sin det!!!

Om å bli glad i noen..

En dag finner man en.

En som man blir litt mer glad i enn andre!

En som gir litt bedre klemmer. 

En som ser når livet er dritt og 

en som gir en tommel opp når du greide det du prøvde på.

Av og til er han verdens mest irritable person, 

og verdens største vimsekopp!!! 

Men så er man glad han likevel.

Av og til så stiller folk spørsmålstegn
om hvorfor man har blitt glad i en. 

Blitt glad i en hvor det følger med to til å være glad i. 

For det hadde de ikke trodd, og lurer på om du forandret deg? Du har da gjort det så vanskelig for deg selv? Og det måtte da finnes en enklere mann? Du vet vel at det varer livet ut? Si meg, hvorfor valgte du han?

Som om det skulle være noe rart. 

Å bli glad i noen.. Bli glad i tre!

For jeg har ikke forandret meg, jeg er den jeg var. Og jeg vet at det til tider kan være vanskelig, og at det nok finnes en enklere versjon til kjæreste. Men det var denne jeg ble glad i, og denne jeg ville ha. Så derfor valgte jeg han. Sammen med hun lille frøkna som bare skal kviskre en liiiten hemmelighet til, før du får si god natt. Og hun litt mindre frøkna som syns du er verdens kuleste, fordi du gidder å lese Mamma Mø.

Ei skildring av Kvaklandrørsla!!

Fritt etter Hans Emil Kvakland.

Eivind og Eli S. Kvakland er nok ikkje namn som folk flest har eit tilhøve til. Dette til trass for at dei allereie har lagt brorparten (får vi tru) av arbeidet, som dei utvilsamt vil bli huska for, bak seg, nemleg oppsedinga av syskena Bodil, Marius, Hans Emil og Lorents. Desse fire vil utan tvil vere med å radikalt endre den bærande institusjonen i fedrelandet for all framtid. På strategisk vis har dei sørga for å ha eit nærvær i alle dei viktigaste byane i nasjonen, Nidaros, tigerstaden og hansabyen (ein lyt nemne at delegaten som i dei siste åra har virka i tigerstaden har ymta frampå at det ikkje er mykje å satse på der, og at ho i nærmaste framtid kjem til å vende nasen nordover att). I motsetnad til romarane, makedonarane og mange fleire gjennom historia, har dei ikkje vert grisk og strekt seg for tynt utover, men har tvert om beheldt eit betydeleg fotfeste i "det Nordenfjeldske Norge". Heller ikkje utdanninga er valt på slump. Dei har (høvesvis frå eldst til yngst) skaffa seg innpass i helsevesenet, media, akademia og landbruket. Nietzsche si påstand om at ein nasjon berre er naturens måte å dyrke fram eit fåtal overmenneske, vil nok i nær framtid bli eit unektelig faktum.

Bestemor!

Bestemora mi kunne lage verdens høyeste pannekakestabler, og være meeektig imponert over turntriks på stuegulvet. Hun hadde mjuke, fine hender og en forfeerdelig grønn, stygg negl. Det rotete juletreet, var alltid det fineste, og sokkene hun strikka var alltid til noen andre. Hun henta posten i ullabber og gikk søndagstur med russerhuve, for den var den fineste hun visste. Tante kjørte alltid for fort, og Bestefar var alltid for sein til middag. Som oftest tok hun en dupp midt i samtalen (uten at det la noen demper på stemningen), og hun fikk ikke alltid det gebisset helt til å sitte. Hun kunne melke kyr og jage katter kjappere enn noen andre, iført skaut og orange genser. Ballkasting i stua slo aldri an, og spilljuks med kort ble slått HARDT ned på (til fordel for oss som lett lot oss lure av eldre søskenbarn). I stua skulle det helst være 30 grader, og trekk ble umiddelbart oppdaget, om en stakkar prøvde å snike opp et vindu. Antrekket for dagen var alltid i kjole, og i kjøleskapet lå alltid helnøttsjokolade!

Ho va egentlig ganske fin ho Bestemora mi

GLEDE FOR....

..fine mennesker som er like gira og like blid,

SAMME HVA du foreslår!

..Nordmarka

med nysnø, lite folk og solnedgang!

(og ny skibukse)

..gutter som plutselig dukker

opp på overraskelsesbesøk fra Trøndelag!

..samboer som blir med på skitur,

med vaffel og kakao på en helt vanlig tirsdag!

..karer som går til innkjøp av beltevogn,

og deres grenseløse entusiasme over kjøpet!!

..bindalinger som kommer på gårdsbesøk,

og motvillig poserer ved nyinnkjøpt traktor!

..hølondinger som GLADLIG

poserer i nyinnkjøpt traktor!!

..onkler som blir med å kjøre kjelke

i uforsvarlig fart ned korketrekkeren!

..middag og fine venner på

The Nighthawk Diner!!

Og glede for sugerør med jordbærsmak!!

Julemaked

På Bygdøy finnes et museum,

som tar deg flere hundre år tilbake i tid!

Og slikt går det merkelig nok an,

og blitt litt "høg" av..

Så TAKK Norsk Folkemuseum,

Maren og Siv-Maren,

for en FANTASTISK dag!!

Det var jo bensinpumpedame,

og boblekjører jeg egentlig skulle blitt!!

På bedehuset var det kafe!

Og på fjerde rad,

bak sanghefter og skjerf,

mellom julebrød og ivrig åresalgkjøp,

ble det stemp opp i et heftig for lyst toneleie i god julesangånd,

til tramporgelorganistens store glede!!

I trønderlåna på trøndergården, nådde engasjementet nye høyder.

Og når likhetstrekkene til oldemors gamle kjøkkenet er så store,

så må jo guidene og statistene forstå at det er ikke SÅ lett å holde fingrene av fatet.

Men ingen demper på stemningen at enkelte,

viss navn være ukjent,

måtte forlate huset på grunn av fikling på husets eiendeler..

Tørrtrening!!

På tunet sto en Gråtass,

og dermed var dagen fullkommen!!

Adventslysene!!

Fire lys

brant på adventskransen!

Det var stille.

Så stille, at man kunne høre

lysene snakke til hverandre...

Det første lyset sa:

Mitt navn er fred!

"Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred,

de vil ikke ha meg."Lyset ble mindre og mindre,

til slutt sluknet det helt.

Det andre lyset sa:

Mitt navn er tro.

"Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite

av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner."

Så sluknet det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:

Mitt navn er kjærlighet.

"Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.

Menneskene overser meg. De ser bare seg selv

og ikke de andre som de skulle elske."

Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:

"Dere skal da lyse og ikke slukne",

med øyne fulle av tårer.

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:

"Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner,

kan vi tenne de andre lysene igjen.

Mitt navn er håp."

Og barnet tok en flamme fra håpets lys,

og tente alle de andre igjen!!

Hjertetru

Eplefasong

I min gryende ungdom,

kunne min mor meddele

at jeg har en klassisk

EPLE-FASONG-KROPP!!

Og det var jo fint,

tenkte jeg...

Nå har jeg etterhvert skjønt at det er PÆRE-fasong

som liksom er den optimale greia.

Litt sånn Jay-Lo kropp med

slank midje, fyldig hofter og rumpe,

som bare skliiir over i noen heftige bein.

Og fettet, ja det legger seg AKKURAT der det skal være!!

Eple derimot..

Resulterer i alt for tynne bein,

som stikker ut under en alt for godrund mage,

og som ofte står omtalt som det farlige bukfettet.

Også kan det lett gi hjerte- og karsykdommer og diabtes.

Dessuten skal ikke omkretsen rundt midjen

være på over 80cm må du skjønne!!!

Og der sprenger jeg jo bare alle grenser..

Å sånt kan man jo nesten bli litt nedfor av..

Men så en dag

kom jeg over en artikkel om at

Drew Barrymore

er en KLASSISK eplefasong figur!

Og her må jeg jo si at jeg ser

KLARE likhetstrekk!!

Så jeg jobber meg videre

ned gjennom sjokoladeskåla mi jeg,

med GOD samvittighet!!!