Noen følger etter meg
kan kjenne pusten dems i nakken
og hvis jeg ikke kjapper meg nå
så tar'em meg igjen neri bakken
Jeg begynner å løpe
Hva er det dem vil meg
Jeg prøver å snu meg
det er ingen der....
det er ingen der
Jeg er så paranoid!
(Paranoid, Jokke)
Før var jeg ganske mørkredd,
men det har jeg vokst av meg nå..
Så..
I går kveld kom jeg
plutselig på den glimrende
ideen at jeg skulle sove
under åpen himmel.
I Nordmarka.
Alene.
Det gikk da også ganske fint til å begynne med.
Men så ble det slutt på gatelysa.
Himmel og hav så MØRKT det ble!! Og lå det ikke noen borte skauen der?? Jeg syns da så tydelig jeg så det lyste i noe? Og HVORFOR stoppet den sykkelisten der?? Tror han ikke at jeg SKJØØØNNER at han har umoralske hensikter med meg? Og HVA var den lyden der?? Nå er det i alle fall noen som følger etter meg.. Og den store skyggen der, er ikke det en bonker?? De russerene er virkelig overalt. Det er nok best jeg lister meg litt her på siden av stien, og bøyer meg sånn litt ned, under sekken.. Og skimter jeg ikke noe som rører seg bak der? Jeg bør nok slå AV hodelykta, så folk ikke ser meg på så lang avstand. Nei, nå tror jeg at jeg løper litt. Sånn for sikkerhets skyld. Og selv om det er ganske fint å ligge på stranden her, så veeet jeg nok, at det kan komme sånne ekle skapninger opp av vannet.. Det er nok best jeg legger meg litt lengre unna. Oppe i lia der for eksempel.
Der det ikke er flatt i det hele tatt..
Så der lå jeg da..
Musestille i kamuflasjeposen min.
I ei humpete blåbærlyngdolp.
Med telefonen på lydløs
(men knugende i hånden,
klar for eventuell krise-ringing).
Med linsene på, for et ulveklart blikk
og ørene på stilk, godt i skjul for
russere, villmarksmenn, voldtektsmenn,
villdyr og raslende lyder!!
Og med en liten tanke i underbevisstheten,
om at nå er du litt paranoid Bodil Kvakland..
