Mine store verdensoppleveser!!

I helga har jeg gjort noen vågale fremskritt og beveget meg fra mitt trygge, lille samfunn her på Gåsbakken, og ut i den STORE verden og Oslo!! Til tross for en veldig sterk tilstedeværelse av følelsen bonde-på-byen, så hadde jeg en helt fantastisk tur. Jeg har egentlig konkludert med det at jeg kjenner så ufattelig mange herlige, sprudlende og gode mennesker som gjør meg så GLAD!! Er så glad i livet mitt jeg!!

Men Bodils høydepunkt i Oslo var som følger:
- Drikke kaffe med Maren på alle døgnets tider
- Kjøre tog med Erik
- Rå kjøre med taxi gjennom Oslos gater nattestid
- På loppemarked med bestemor og bestefar
- Kaffebesøk og Aliasspilling til Kristin og Hanne
- Møte i misjonssalen
- Frokost til Lina med verdens beste rundstykker
- Henge på kjøkkenet på ringenes herre kveld i Sarpsborg
- Julegaveshopping
- Spasertur i hurtig gange
- Kaffeslabras på hotellrommet til mor og tante
- Lage julekort, spise mandarin og høre på julemusikk



Jeg føler at jeg klarte og ha en forholdsvis akseptabel oppførsel under min storbyvistit, dog et lite feilsteg utspilte seg på toget hjem. Uheldigvis så sovnet jeg på tur fra Oslo. Plutselig bråvåkner i panikk (trodde jeg hadde forsovet meg til togbytte på Hamar), innser i angst at jeg ikke skjønner hvor vi er, klepper halvt i søvne tak i armen, kjører ansiktet kraftig over intimgrensen og setter et par forskremte øynene i den stakkars soldatmannen som har våget seg ned på setet ved siden av meg, å roper panisk ut akkurat så høyt at absolutt alle i vognen hører det: KORR VI E HÆNN?? Den stakkars lille soldatmannen stammer nervøst; øøh, æ veit itj æ.. I samme øyeblikk ruller toget inn på neste stasjon, å jeg innser at jeg har sovet i maks 5 min. Resten av turen frem til Hamar ble tilbrakt i taushet bak VG, i skjul for alle blikk og fnisende smil.

Men bortsett fra det har jeg hatt en helt HERLIG tur. Jeg har bekjempet min Oslofrykt, slått Maren i Norges-geni(tror egentlig at d ble uavgjort, men i min versjon var det jeg som vant), blitt holdt rundt av fremmed dame på trikken (det brøt til og med min intimgrense) og ledd så jeg har fått brus ut av nesa(det var skikkelig ekkelt)Jeg kan tilføye så utrolig mange nye ting til mestringslista mi:) Tilslutt vil jeg bare meddele at jeg har verdens beste søskenbarn og venninne!!

Masse unyttig informasjon så dere kan bli bedre kjent med frøken Kvakland
(Takket være Elisabeth;)

Fire jobber jeg har hatt:
Dovasker
Fjøsmester
Kjøkkenarbeider
Ungdomsarbeider

Fire filmer jeg kan se om igjen og om igjen:
Så som i himlen
Love Actually
Kamilla og tyven
Fjols til fjells

Fire plasser jeg har bodd:
HØLONDA:D
Sotra, Bergen
Val, Nærøy
Gangåsvassbøgda (herligste plass på jord:)

Fire TV-program som jeg liker:
Prison break
Greys anatomy
Friends
Hvaler

Fire steder jeg har vært på ferie:
Scotland
USA
Madagaskar
Kenya

Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag:
Facebook
Hotmail
Blogg
VG

Fire steder jeg heller ville vært nå:
London
Hjemme
Et varmt og deilig sted
På TUR:)

Fire andre bloggere jeg utfordrer:
Maren
Heidi
Yngve
Marit

Jeg venter spent på nyttig informasjon fra dere folkens:)

Bodils heftige jegerinstinkt!!

Da kan jeg få meddele dere at i helga har faktisk frøken Kvakland vært på rypejakt!!
Hmm.. Tenker kanskje noen av dere nå.. Visste ikke at Bodil hadde slike jaktlyster?? Å det visste hun ikke selv heller for å si det sånn.. Men nye interesser blir stadig oppdaget, og må selvfølgelig utprøves.. Og jeg kjenner av hele mitt hjerte at jeg ønsker virkelig å være en smygende, flink jeger som jakter på sitt bytte, forvalter naturen og sklir perfekt i terrenget, og lever fullstendig i takt med naturen. Og i helga har jeg prøvd alt jeg makter, men av og til så føler jeg at jeg får det ikke helt til.. Og etter å ha kjempet meg igjennom svært motarbeidende og luesnappende bjørkekratt i time etter time, uten å få sett en fugl, og utført ugjennomtenkte handlinger som førte til plumping i elva, og dristige hopp med påfølgende fall, som igjen førte til at hagleløpet ble fullstappet av mose.. Da kjente Bodil motet svikte litt, hun tenkte den selvtillitødeleggende tanken: Hva er det egentlig jeg gjør her???!?

I tilegg så hadde jeg litt problemer med dette og skulle gå helt alene og være fryktelig stille.. Er du klar over hvor kjedelig og vanskelig det er?? Til tross for at jeg har en forholdsvis god samtalepartner i meg selv.. Det så faktisk litt mørkt ut for Bodils lysende jaktkarriere en liten vending, og motet var ganske langt nede, jeg trodde faktisk at jegerinstinktet var fortapt for alltid.. Men det er da du trenger to fantastiske jegerjenter i varemerke Jenny og Rakel som kommer smilende rundt vært sitt tre. Da kjenner Bodil at hun er kanskje ikke den fødte jeger, og sjansen er nok ganske liten for at hun kommer til å treffe en fugl, men fytti så fint det er på tur.. Og når hun får tenkt seg om så er det egentlig ganske fint å gå for seg selv også, og le av rare trær, leke smygende James Bond med hagle, og slenge seg vettskremt ned i lynget fordi hun har sett en bjørn (det var ikke en bjørn). Og når hun tilegg får kaffe, mat og bål så kjenner hun at livet er forferdelig fint og at hun liker å være en liten friluftsjeger med ikke fullt så høye ambisjoner:)








Tusen Takk for en heerlig tur jenter!! Dere er toppers:)