Mitt skjulte talent??

Vinteren 2007 ble det vekt en grynede gitarinteresse hos frøken Kvakland. Det sto ikke på entusiasmen, og etter et halvt år med gitarkurs på Bildøy, på ukevis med samspilltimer med Maren og ny gitar i julegave fra mor og far så var alle muligheter åpne, og en viss framgang hadde hun faktisk hatt.. Men så stagnerte alt sammen, og gitaren har igrunn tilbrakt mest tid som pynt på veggen det siste året.

Men nå har jeg gått til innkjøp av Rock og ballader 2. Gitaren er tatt ned, støvet er blåst bort, og strengene er stemt. Og for tiden blir hele huset plaget med taktløs gitarspilling og skingrende sang med veldig mange innlagte "kunstpauser", og iherdige forsøk på igangdriving av allsang. Responsen har vel ikke vært helt overveldende enda.

Men når jeg har stått opp timer før resten av familien og har huset for meg selv, kan verdens beste gitarspiller (meg), løpe med et (litt dempet) hyl inn på stadion (stua) og stable seg elegant opp på scenen (en spisestue stol) og imponere en HEL VERDEN med sine fantastiske evner.. Å for en stemning og for et TRØKK!! Og INGEN er bedre til å spille gitar, fansen gråter av glede og beundring, Bodil is BACK, hun har verden for sine føtter og hun er så glad så glad..

Og når det i tilegg er masse, masse snø og sol ute, Hanevold, Bjørndalen, Os og Berger er klar for sprint, og jeg sitter klar med flagget mitt, så kjenner jeg at jeg er UTROLIG fornøyd med livet, til tross for litt begrenset talent i gitarspilling!!