Igår kveld var jeg på kino!! Slumdog Millionair. En vannvittig bra film. Gikk litt tregt i starten, og skal innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg så den varte i 2 1/2 time, men fytti hvor fengslet jeg plutselig ble. Og litt for revet med emosjonelt og på mitt samfunnsengasjerte nivå. Kjenner jeg blir så utrolig provosert, både av vår sykesyke verden, mine egne holdninger og likegyldighet, og hvordan vi forholder oss til alt rundt oss. Ting er så vannvittig urettferdig, og vi tar ting så utrolig for gitt, på hvor bra vi egentlig har det.. Litt klisjéaktig sagt akkurat det der, men det er så utrolig sant, skjønner ikke at jeg kan bruke så mye tid og krefter på alt jeg bekymrer, er lei meg og irritert for.. Det er så små bagateller og utrolig ubetydelig i forhold.
Husker da jeg var i Kenya for et par år siden, det gikk utrolig inn på meg, jeg gikk helt i gråtinga for hvor urettferdig verden er, og alt jeg tenkte var at jeg må gjøre noe for å hjelpe dem, og jeg skal gjøre ditt og datt, og ting skal bli så bra. Tror laangt inni meg så hadde jeg en liten illusjon at Bodil Kvakland skal redde hele verden, og alle skal få det så BRA, for det kan lille, sosialistiske meg klare.
Også kommer jeg hjem, og kommer farlig fort inn i mine daglige rutiner, og ting forsvinner farefullt fort fra minnene mine, og fortrenger sakte men sikkert alt jeg ikke vil huske, og maler meg et "glansbilde". Ting var jo ikke såå galt, og jeg kan jo ikke gjøre en såå stor forskjell. Og alle pengene jeg planla å gi, går med i sluket på mine egne forlystelser. Jeg har jo ikke råd til å gi så mye, jeg må jo spare så jeg får tatt min fantastisk utdannelse, også skal jeg jo reise verden rundt, og for ikke å snakke om all den luksusen jeg må ha hverdagen min, all den gode maten jeg må ha, og filmene jeg må kjøpe, og det sprengte klesskapet mitt og opplevelser som er utrolig viktig. Jeg vil hjelpe, så lenge det ikke koster meg noe og jeg kan hjelpe, så lenge det ikke det går ut over min egen komfortsone.
Kjenner jeg blir så utrolig flau over mitt ego, og all min selv sentretiske luksus, og sløsing med penger, og alt jeg bare MÅ ha!!
2 kommentarer:
Såg den på kino eg åg! Rååååbra film!!:)
Ei kjempefilm! Den har eg lyst å sjå igjen! Anbefales på det sterkast! Er heilt enig med deg at vi ikkje ser lenger enn til oss sjøl. Vi blir for fokusert på alt vi bør ha og så glømmer vi alle rundt oss! Her bør noko gjerast;) Ska vi reisa til Kenya igjen og redde verden?
Legg inn en kommentar