Slumdog Millionaire

Igår kveld var jeg på kino!! Slumdog Millionair. En vannvittig bra film. Gikk litt tregt i starten, og skal innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg så den varte i 2 1/2 time, men fytti hvor fengslet jeg plutselig ble. Og litt for revet med emosjonelt og på mitt samfunnsengasjerte nivå. Kjenner jeg blir så utrolig provosert, både av vår sykesyke verden, mine egne holdninger og likegyldighet, og hvordan vi forholder oss til alt rundt oss. Ting er så vannvittig urettferdig, og vi tar ting så utrolig for gitt, på hvor bra vi egentlig har det.. Litt klisjéaktig sagt akkurat det der, men det er så utrolig sant, skjønner ikke at jeg kan bruke så mye tid og krefter på alt jeg bekymrer, er lei meg og irritert for.. Det er så små bagateller og utrolig ubetydelig i forhold.

Husker da jeg var i Kenya for et par år siden, det gikk utrolig inn på meg, jeg gikk helt i gråtinga for hvor urettferdig verden er, og alt jeg tenkte var at jeg må gjøre noe for å hjelpe dem, og jeg skal gjøre ditt og datt, og ting skal bli så bra. Tror laangt inni meg så hadde jeg en liten illusjon at Bodil Kvakland skal redde hele verden, og alle skal få det så BRA, for det kan lille, sosialistiske meg klare.

Også kommer jeg hjem, og kommer farlig fort inn i mine daglige rutiner, og ting forsvinner farefullt fort fra minnene mine, og fortrenger sakte men sikkert alt jeg ikke vil huske, og maler meg et "glansbilde". Ting var jo ikke såå galt, og jeg kan jo ikke gjøre en såå stor forskjell. Og alle pengene jeg planla å gi, går med i sluket på mine egne forlystelser. Jeg har jo ikke råd til å gi så mye, jeg må jo spare så jeg får tatt min fantastisk utdannelse, også skal jeg jo reise verden rundt, og for ikke å snakke om all den luksusen jeg må ha hverdagen min, all den gode maten jeg må ha, og filmene jeg må kjøpe, og det sprengte klesskapet mitt og opplevelser som er utrolig viktig. Jeg vil hjelpe, så lenge det ikke koster meg noe og jeg kan hjelpe, så lenge det ikke det går ut over min egen komfortsone.

Kjenner jeg blir så utrolig flau over mitt ego, og all min selv sentretiske luksus, og sløsing med penger, og alt jeg bare MÅ ha!!

Mitt skjulte talent??

Vinteren 2007 ble det vekt en grynede gitarinteresse hos frøken Kvakland. Det sto ikke på entusiasmen, og etter et halvt år med gitarkurs på Bildøy, på ukevis med samspilltimer med Maren og ny gitar i julegave fra mor og far så var alle muligheter åpne, og en viss framgang hadde hun faktisk hatt.. Men så stagnerte alt sammen, og gitaren har igrunn tilbrakt mest tid som pynt på veggen det siste året.

Men nå har jeg gått til innkjøp av Rock og ballader 2. Gitaren er tatt ned, støvet er blåst bort, og strengene er stemt. Og for tiden blir hele huset plaget med taktløs gitarspilling og skingrende sang med veldig mange innlagte "kunstpauser", og iherdige forsøk på igangdriving av allsang. Responsen har vel ikke vært helt overveldende enda.

Men når jeg har stått opp timer før resten av familien og har huset for meg selv, kan verdens beste gitarspiller (meg), løpe med et (litt dempet) hyl inn på stadion (stua) og stable seg elegant opp på scenen (en spisestue stol) og imponere en HEL VERDEN med sine fantastiske evner.. Å for en stemning og for et TRØKK!! Og INGEN er bedre til å spille gitar, fansen gråter av glede og beundring, Bodil is BACK, hun har verden for sine føtter og hun er så glad så glad..

Og når det i tilegg er masse, masse snø og sol ute, Hanevold, Bjørndalen, Os og Berger er klar for sprint, og jeg sitter klar med flagget mitt, så kjenner jeg at jeg er UTROLIG fornøyd med livet, til tross for litt begrenset talent i gitarspilling!!

Utfordringen

Gå inn på mine bilder. Klikk inn på mappe nummer 6
finn bilde nummer 6
legg dette ut på bloggen å fortell litt om det

En,to, tre - og her er mitt bildet!


Sushi-aften til Marte i fjorhøst. Skal innrømme jeg var noe skeptisk i forkant, og tilbydde meg og komme å hjelpe til, så jeg skulle ha full oversikt over hva jeg skulle ha i meg. Men det var faktisk ikke så ille, bare litt problemer med å venne meg til tanga. Men i skrivende stund kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for en ny sushi-aften..


Venter spent på bildebeskrivelse fra Maren og hennes kjære søster Johanne!!

Ingolf Kvamme

Verdens HERLIGSTE film, med verdens herligste gutt.. Når jeg er litt trist å lei , så bruker jeg 3 min av livet mitt og ser denne, også blir jeg så GLAD igjen!!!

http://www.youtube.com/watch?v=7yGlBh9PsTw

Alle skulle hatt et par gule gummihansker

Stort sett så er jeg veldig fornøyd med mitt yrkesvalg, men alle yrker har visse ulemper eller bakdeler. Et tilbakevendende problem i bondeyrket er oppsprukne og såre hender. Jeg har et par ganske mandige, tørre og grove hender i utgangspunktet, men det hjelper overhode ikke på saken at jeg må stikke de i varmt jurklutsåpevann mange ganger daglig, eller bekjempe frosne rundballer i minusgrader, vanne hester eller koste snø.. Kulde og vann er ingen god kombinasjon.
Og dere aner ikke hvor utrolig smertefullt og evighetslegende sånne bittesmå kutt er, jeg har til og med sprukket opp inni hendene, og det skal ikke være mulig.. Og visste dere at tørre hender setter seg fast i fleece? Jeg hater fleece. Er som borrelås. Kan noen gi meg et navn på en fuktighetskrem som fungerer?? Og det funker ikke med noe billig Hennes&Mauritz folkens...

Men sånn inntil videre har jeg funnet en funksjonell løsning.. Gule oppvaskhansker i størrelse small (sitter stramt og perfekt og går nesten opp til albuen). Etter noen minutters studie på butikken måtte jeg innse at jurklutvasking ikke var oppnevnt på pakkens egnet/ikke egnet tabell.. Men ohoy som de funker.. Gi meg noen uker så skal du få komme å kjenne på myke, hele, smidige, men fremdeles litt mandige Bodilhender..

Jeg kjenner plutselig at jeg er blitt litt skeptisk på stolheiser..

(Den stakkars fyren måtte henge der i 15min før de fikk reddet han ned, det er ganske lenge å henge opp ned i en heis. Tenk deg hvor kaldt det ble på tissen hans)

God jul til deg!!

Her begynner det å lukte herlig ribbe, gjennomlesningen av juleheftene er påbegynt (kjenner jeg vil gifte meg med en mann som smørbukk), den årlige diskusjonen om hvem som skal være med i fjøse er unnagjort (jeg slapp), juleølet er prøvesmakt og nå synger sølvguttene julen inn!!

Jeg kjenner julestemningen! Jeg er glad og jeg har det så FINT!!

Ønsker dere alle en herlig julekveld!!

Dyrenes venn!!

For alle som skulle være det minste i tvil..


Familien samlet..
- Bodil (snart 22år, og et grepa kvinnfolk)
- Alas (alder ukjent, setter pris på sin matmor)
- Pauline (snart 1 år, ikke så begeistret for matmor,legg merke til et forholdsvis fast grep for photosession)

Etter diverse negative henvendelser, og innkjøp som ble dratt i tvil kjente jeg det var på tide å få mine nye anskaffelser ut i offentligheten. For alle som skulle være det minste i tvil så har dere her bevise på at Bodil faktisk har gått til anskaffelse av hest. Det hadde du ikke trodd:)





"Æ skjønne itj koffer dem itj tru på oss Alas!"

Stålkvinnen som har full kontroll på sin hest..
"Såå..Gå litt t Alas, far ska ta bilde, fliiink.."

ooææh.. Stopp Alas, du kan stopp her.. STOPP!!!


For alle som ikke helt har fått med seg dette innkjøpet, så skal det sies til deres forsvar at det var et forholdsvis impulsivt kjøp! Helt til den torsdagsmorgenen i November så hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle eie en hest, og hadde egentlig ingen interesse av og ha heller, men plutselig gjorde jeg det likevel.. Verden snur seg fort folkens. Man vet aldri hva man har i vente. Og jeg kjenner jeg er fryktelig fornøyd med kjøpe mitt jeg!!



Jeg og far har vært å hentet juletre.. Og Frk. Kvakland kjørte faktisk helt alene.. Litt nervøs, litt angst i hjerte mitt, litt hissig snakking og noen desperate bønner oppover, men ellers taklet jeg det VELDIG fint!!

Harry-tur til söta bror!!

I helga pakket fam. Kvakland av den yngre garde opp bilen, og suste av gårde til Åre for shopping av billig cola, snop og diverse andre fabrikater.. Første Matpause ble inntatt på Klett, ca. 3 kvarter hjemmefra, den 2. på Stjørdal, en halv time senere. Det er langt til Åre, og da er det viktig med pause, men slike lange bilturer har også rom for store mengder diskusjoner. Det går an og være uenige om ganske mye på en biltur skal jeg fortelle dere..


Tilbakevendende emner var bl.a:

- Hva er akseptabel hastighet på vinterføre? (kjører Bodil for fort eller Marius for sakte?)
- Er det flaut å lage bilkø og bli forbikjørt av en trailer (traileren hadde blinket oss forbi at par mil tidligere)
- Har yngste bror færrest rettigheter i en diskusjon??
- Er Hans Emil sta?
- Hvorfor finner vi ikke veien når vi har GPS?
- Er det kult og ha buksa i sokkene?
- Kan alle problemer løses med terning?
- hvilken alder har fortelleren i sangen en romjuksdrøm? (et veldig ømtålelig tema i ettertid)
- må en cd ALLTID høres fra begynnelse til slutt?


Men guuuri, så GØY vi hadde det:) Og det er iallefall verdens herligste gjeng å dra på tur med, og da gjør det ikke så mye å finne ut at Tante har handlet cola til halv svenskpris på Verdalsøra..

Mine store verdensoppleveser!!

I helga har jeg gjort noen vågale fremskritt og beveget meg fra mitt trygge, lille samfunn her på Gåsbakken, og ut i den STORE verden og Oslo!! Til tross for en veldig sterk tilstedeværelse av følelsen bonde-på-byen, så hadde jeg en helt fantastisk tur. Jeg har egentlig konkludert med det at jeg kjenner så ufattelig mange herlige, sprudlende og gode mennesker som gjør meg så GLAD!! Er så glad i livet mitt jeg!!

Men Bodils høydepunkt i Oslo var som følger:
- Drikke kaffe med Maren på alle døgnets tider
- Kjøre tog med Erik
- Rå kjøre med taxi gjennom Oslos gater nattestid
- På loppemarked med bestemor og bestefar
- Kaffebesøk og Aliasspilling til Kristin og Hanne
- Møte i misjonssalen
- Frokost til Lina med verdens beste rundstykker
- Henge på kjøkkenet på ringenes herre kveld i Sarpsborg
- Julegaveshopping
- Spasertur i hurtig gange
- Kaffeslabras på hotellrommet til mor og tante
- Lage julekort, spise mandarin og høre på julemusikk



Jeg føler at jeg klarte og ha en forholdsvis akseptabel oppførsel under min storbyvistit, dog et lite feilsteg utspilte seg på toget hjem. Uheldigvis så sovnet jeg på tur fra Oslo. Plutselig bråvåkner i panikk (trodde jeg hadde forsovet meg til togbytte på Hamar), innser i angst at jeg ikke skjønner hvor vi er, klepper halvt i søvne tak i armen, kjører ansiktet kraftig over intimgrensen og setter et par forskremte øynene i den stakkars soldatmannen som har våget seg ned på setet ved siden av meg, å roper panisk ut akkurat så høyt at absolutt alle i vognen hører det: KORR VI E HÆNN?? Den stakkars lille soldatmannen stammer nervøst; øøh, æ veit itj æ.. I samme øyeblikk ruller toget inn på neste stasjon, å jeg innser at jeg har sovet i maks 5 min. Resten av turen frem til Hamar ble tilbrakt i taushet bak VG, i skjul for alle blikk og fnisende smil.

Men bortsett fra det har jeg hatt en helt HERLIG tur. Jeg har bekjempet min Oslofrykt, slått Maren i Norges-geni(tror egentlig at d ble uavgjort, men i min versjon var det jeg som vant), blitt holdt rundt av fremmed dame på trikken (det brøt til og med min intimgrense) og ledd så jeg har fått brus ut av nesa(det var skikkelig ekkelt)Jeg kan tilføye så utrolig mange nye ting til mestringslista mi:) Tilslutt vil jeg bare meddele at jeg har verdens beste søskenbarn og venninne!!