Du trodde kanskje at ku er et avslappet og koselig dyr?? Som stabber rundt og nyter sin hverdag til det fulle?? Og ikke gjør annet enn å ligge i gresset og tygge drøv??
Så sørgelig feil kan du ta min venn!!
Så sørgelig feil kan du ta min venn!!
Å slippe 12 CRAZY kalver, som aldri har sett dagslys med regn, vind og sol. Eller grønne marker og heftige bakker. Og som iallefall ikke skjønner hva en strømtråd er, kan være ganske så stressende skal jeg fortelle deg!! Kan ha forståelse for at de blir litt forvirret. Men når de finner ut at det går helt fint å løpe over den tråden, og ut på VILLE veie, så er tålmodigheten min slutt. Og når jeg på tredje runde på rappen må sprinte opp verdens leengste bakke, så kjenner jeg at av og til så er jeg ikke så glad i de dyrene likevel!!
Og tro ikke at det er noe bedre å slippe ut kyra (altså mødrene til disse kalvene, som man skulle tro hadde litt mer livserfaring til å takle denne hverdagsforandringen).. Det er som noe klikker inni hodet deres. Kyrne jeg har melka hele vinteren, som jeg har traltet rolig sammen med, blir helt fremmend. Jeg skjønner at det er lov å være litt våryre, men det finnes grenser altså. Og jeg FATTER ikke hvordan jurfeste deres tåler en slik vannvittig til sprint. Det er ikke akkurat noen flat pupper som henger mellom beina på dem.. Og jeg tenker litt inni hodet mitt; at hvis juret til kua tåler en slik vannvittig til flukt, så må jo puppene mine være bygd for fart!!
