onsdag 4. februar 2009

Utfordringen

Gå inn på mine bilder. Klikk inn på mappe nummer 6
finn bilde nummer 6
legg dette ut på bloggen å fortell litt om det

En,to, tre - og her er mitt bildet!


Sushi-aften til Marte i fjorhøst. Skal innrømme jeg var noe skeptisk i forkant, og tilbydde meg og komme å hjelpe til, så jeg skulle ha full oversikt over hva jeg skulle ha i meg. Men det var faktisk ikke så ille, bare litt problemer med å venne meg til tanga. Men i skrivende stund kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for en ny sushi-aften..


Venter spent på bildebeskrivelse fra Maren og hennes kjære søster Johanne!!

mandag 26. januar 2009

Ingolf Kvamme

Verdens HERLIGSTE film, med verdens herligste gutt.. Når jeg er litt trist å lei , så bruker jeg 3 min av livet mitt og ser denne, også blir jeg så GLAD igjen!!!

http://www.youtube.com/watch?v=7yGlBh9PsTw

mandag 19. januar 2009

Alle skulle hatt et par gule gummihansker

Stort sett så er jeg veldig fornøyd med mitt yrkesvalg, men alle yrker har visse ulemper eller bakdeler. Et tilbakevendende problem i bondeyrket er oppsprukne og såre hender. Jeg har et par ganske mandige, tørre og grove hender i utgangspunktet, men det hjelper overhode ikke på saken at jeg må stikke de i varmt jurklutsåpevann mange ganger daglig, eller bekjempe frosne rundballer i minusgrader, vanne hester eller koste snø.. Kulde og vann er ingen god kombinasjon.
Og dere aner ikke hvor utrolig smertefullt og evighetslegende sånne bittesmå kutt er, jeg har til og med sprukket opp inni hendene, og det skal ikke være mulig.. Og visste dere at tørre hender setter seg fast i fleece? Jeg hater fleece. Er som borrelås. Kan noen gi meg et navn på en fuktighetskrem som fungerer?? Og det funker ikke med noe billig Hennes&Mauritz folkens...

Men sånn inntil videre har jeg funnet en funksjonell løsning.. Gule oppvaskhansker i størrelse small (sitter stramt og perfekt og går nesten opp til albuen). Etter noen minutters studie på butikken måtte jeg innse at jurklutvasking ikke var oppnevnt på pakkens egnet/ikke egnet tabell.. Men ohoy som de funker.. Gi meg noen uker så skal du få komme å kjenne på myke, hele, smidige, men fremdeles litt mandige Bodilhender..


fredag 9. januar 2009


Jeg kjenner plutselig at jeg er blitt litt skeptisk på stolheiser..

(Den stakkars fyren måtte henge der i 15min før de fikk reddet han ned, det er ganske lenge å henge opp ned i en heis. Tenk deg hvor kaldt det ble på tissen hans)

onsdag 24. desember 2008

God jul til deg!!

Her begynner det å lukte herlig ribbe, gjennomlesningen av juleheftene er påbegynt (kjenner jeg vil gifte meg med en mann som smørbukk), den årlige diskusjonen om hvem som skal være med i fjøse er unnagjort (jeg slapp), juleølet er prøvesmakt og nå synger sølvguttene julen inn!!



Jeg kjenner julestemningen! Jeg er glad og jeg har det så FINT!!
Ønsker dere alle en herlig julekveld!!

fredag 19. desember 2008

Dyrenes venn!!

For alle som skulle være det minste i tvil..


Familien samlet..
- Bodil (snart 22år, og et grepa kvinnfolk)
- Alas (alder ukjent, setter pris på sin matmor)
- Pauline (snart 1 år, ikke så begeistret for matmor,legg merke til et forholdsvis fast grep for photosession)

Etter diverse negative henvendelser, og innkjøp som ble dratt i tvil kjente jeg det var på tide å få mine nye anskaffelser ut i offentligheten. For alle som skulle være det minste i tvil så har dere her bevise på at Bodil faktisk har gått til anskaffelse av hest. Det hadde du ikke trodd:)





"Æ skjønne itj koffer dem itj tru på oss Alas!"

Stålkvinnen som har full kontroll på sin hest..
"Såå..Gå litt t Alas, far ska ta bilde, fliiink.."

ooææh.. Stopp Alas, du kan stopp her.. STOPP!!!


For alle som ikke helt har fått med seg dette innkjøpet, så skal det sies til deres forsvar at det var et forholdsvis impulsivt kjøp! Helt til den torsdagsmorgenen i November så hadde jeg ALDRI trodd jeg skulle eie en hest, og hadde egentlig ingen interesse av og ha heller, men plutselig gjorde jeg det likevel.. Verden snur seg fort folkens. Man vet aldri hva man har i vente. Og jeg kjenner jeg er fryktelig fornøyd med kjøpe mitt jeg!!



Jeg og far har vært å hentet juletre.. Og Frk. Kvakland kjørte faktisk helt alene.. Litt nervøs, litt angst i hjerte mitt, litt hissig snakking og noen desperate bønner oppover, men ellers taklet jeg det VELDIG fint!!

mandag 8. desember 2008

Harry-tur til söta bror!!


I helga pakket fam. Kvakland av den yngre garde opp bilen, og suste av gårde til Åre for shopping av billig cola, snop og diverse andre fabrikater.. Første Matpause ble inntatt på Klett, ca. 3 kvarter hjemmefra, den 2. på Stjørdal, en halv time senere. Det er langt til Åre, og da er det viktig med pause, men slike lange bilturer har også rom for store mengder diskusjoner. Det går an og være uenige om ganske mye på en biltur skal jeg fortelle dere..


Tilbakevendende emner var bl.a:

- Hva er akseptabel hastighet på vinterføre? (kjører Bodil for fort eller Marius for sakte?)
- Er det flaut å lage bilkø og bli forbikjørt av en trailer (traileren hadde blinket oss forbi at par mil tidligere)
- Har yngste bror færrest rettigheter i en diskusjon??
- Er Hans Emil sta?
- Hvorfor finner vi ikke veien når vi har GPS?
- Er det kult og ha buksa i sokkene?
- Kan alle problemer løses med terning?
- hvilken alder har fortelleren i sangen en romjuksdrøm? (et veldig ømtålelig tema i ettertid)
- må en cd ALLTID høres fra begynnelse til slutt?


Men guuuri, så GØY vi hadde det:) Og det er iallefall verdens herligste gjeng å dra på tur med, og da gjør det ikke så mye å finne ut at Tante har handlet cola til halv svenskpris på Verdalsøra..

tirsdag 25. november 2008

Mine store verdensoppleveser!!



I helga har jeg gjort noen vågale fremskritt og beveget meg fra mitt trygge, lille samfunn her på Gåsbakken, og ut i den STORE verden og Oslo!! Til tross for en veldig sterk tilstedeværelse av følelsen bonde-på-byen, så hadde jeg en helt fantastisk tur. Jeg har egentlig konkludert med det at jeg kjenner så ufattelig mange herlige, sprudlende og gode mennesker som gjør meg så GLAD!! Er så glad i livet mitt jeg!!

Men Bodils høydepunkt i Oslo var som følger:
- Drikke kaffe med Maren på alle døgnets tider
- Kjøre tog med Erik
- Rå kjøre med taxi gjennom Oslos gater nattestid
- På loppemarked med bestemor og bestefar
- Kaffebesøk og Aliasspilling til Kristin og Hanne
- Møte i misjonssalen
- Frokost til Lina med verdens beste rundstykker
- Henge på kjøkkenet på ringenes herre kveld i Sarpsborg
- Julegaveshopping
- Spasertur i hurtig gange
- Kaffeslabras på hotellrommet til mor og tante
- Lage julekort, spise mandarin og høre på julemusikk



Jeg føler at jeg klarte og ha en forholdsvis akseptabel oppførsel under min storbyvistit, dog et lite feilsteg utspilte seg på toget hjem. Uheldigvis så sovnet jeg på tur fra Oslo. Plutselig bråvåkner i panikk (trodde jeg hadde forsovet meg til togbytte på Hamar), innser i angst at jeg ikke skjønner hvor vi er, klepper halvt i søvne tak i armen, kjører ansiktet kraftig over intimgrensen og setter et par forskremte øynene i den stakkars soldatmannen som har våget seg ned på setet ved siden av meg, å roper panisk ut akkurat så høyt at absolutt alle i vognen hører det: KORR VI E HÆNN?? Den stakkars lille soldatmannen stammer nervøst; øøh, æ veit itj æ.. I samme øyeblikk ruller toget inn på neste stasjon, å jeg innser at jeg har sovet i maks 5 min. Resten av turen frem til Hamar ble tilbrakt i taushet bak VG, i skjul for alle blikk og fnisende smil.

Men bortsett fra det har jeg hatt en helt HERLIG tur. Jeg har bekjempet min Oslofrykt, slått Maren i Norges-geni(tror egentlig at d ble uavgjort, men i min versjon var det jeg som vant), blitt holdt rundt av fremmed dame på trikken (det brøt til og med min intimgrense) og ledd så jeg har fått brus ut av nesa(det var skikkelig ekkelt)Jeg kan tilføye så utrolig mange nye ting til mestringslista mi:) Tilslutt vil jeg bare meddele at jeg har verdens beste søskenbarn og venninne!!

søndag 16. november 2008

Masse unyttig informasjon så dere kan bli bedre kjent med frøken Kvakland
(Takket være Elisabeth;)

Fire jobber jeg har hatt:
Dovasker
Fjøsmester
Kjøkkenarbeider
Ungdomsarbeider

Fire filmer jeg kan se om igjen og om igjen:

Så som i himlen
Love Actually
Kamilla og tyven
Fjols til fjells

Fire plasser jeg har bodd:

HØLONDA:D
Sotra, Bergen
Val, Nærøy
Gangåsvassbøgda (herligste plass på jord:)

Fire TV-program som jeg liker:
Prison break
Greys anatomy
Friends
Hvaler

Fire steder jeg har vært på ferie:
Scotland
USA
Madagaskar
Kenya

Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag:
Facebook
Hotmail
Blogg
VG

Fire steder jeg heller ville vært nå:

London
Hjemme
Et varmt og deilig sted
På TUR:)

Fire andre bloggere jeg utfordrer:
Maren
Heidi
Yngve
Marit

Jeg venter spent på nyttig informasjon fra dere folkens:)

mandag 10. november 2008

Bodils heftige jegerinstinkt!!



Da kan jeg få meddele dere at i helga har faktisk frøken Kvakland vært på rypejakt!!
Hmm.. Tenker kanskje noen av dere nå.. Visste ikke at Bodil hadde slike jaktlyster?? Å det visste hun ikke selv heller for å si det sånn.. Men nye interesser blir stadig oppdaget, og må selvfølgelig utprøves.. Og jeg kjenner av hele mitt hjerte at jeg ønsker virkelig å være en smygende, flink jeger som jakter på sitt bytte, forvalter naturen og sklir perfekt i terrenget, og lever fullstendig i takt med naturen. Og i helga har jeg prøvd alt jeg makter, men av og til så føler jeg at jeg får det ikke helt til.. Og etter å ha kjempet meg igjennom svært motarbeidende og luesnappende bjørkekratt i time etter time, uten å få sett en fugl, og utført ugjennomtenkte handlinger som førte til plumping i elva, og dristige hopp med påfølgende fall, som igjen førte til at hagleløpet ble fullstappet av mose.. Da kjente Bodil motet svikte litt, hun tenkte den selvtillitødeleggende tanken: Hva er det egentlig jeg gjør her???!?

I tilegg så hadde jeg litt problemer med dette og skulle gå helt alene og være fryktelig stille.. Er du klar over hvor kjedelig og vanskelig det er?? Til tross for at jeg har en forholdsvis god samtalepartner i meg selv.. Det så faktisk litt mørkt ut for Bodils lysende jaktkarriere en liten vending, og motet var ganske langt nede, jeg trodde faktisk at jegerinstinktet var fortapt for alltid.. Men det er da du trenger to fantastiske jegerjenter i varemerke Jenny og Rakel som kommer smilende rundt vært sitt tre. Da kjenner Bodil at hun er kanskje ikke den fødte jeger, og sjansen er nok ganske liten for at hun kommer til å treffe en fugl, men fytti så fint det er på tur.. Og når hun får tenkt seg om så er det egentlig ganske fint å gå for seg selv også, og le av rare trær, leke smygende James Bond med hagle, og slenge seg vettskremt ned i lynget fordi hun har sett en bjørn (det var ikke en bjørn). Og når hun tilegg får kaffe, mat og bål så kjenner hun at livet er forferdelig fint og at hun liker å være en liten friluftsjeger med ikke fullt så høye ambisjoner:)








Tusen Takk for en heerlig tur jenter!! Dere er toppers:)